|
Fra punk til ro
| "Mellom årstider" er en
talende tittel på to av Erik Annar Evensens nye malerier i
Kunstnerforbundet i Oslo. Det virker også som om han søker å innskrive noe
av det flyktige og foranderlige i det arktiske landskapet - de temperatur-
og tidsmessige omslagene og overgangene- på sine fargemessig asketiske
billedflater. Fortsatt minner de
til dels svære formatene om Evensens fortid i den "heftige"
Lambrettagruppen på 80-tallet. Likevel er det et langt sprang fra den gang
hans røft malte "stereostørrelser" inngikk i visuelt voldsom samklang med
de larmende angrepene fra "Einstürtzende Neubauten", til den lydhørhet
dagens digre "duker" viser overfor subtile skiftninger i natur. |
Evensens aktuelle
malerier - og særlig de nesten rent svart-hvite - har et nærmest grafisk
uttrykk, som gir et vink tilbake til hans første kunstneriske "svev" via
tresnittet inn på kunstscenen. Måten han håndterer akrylfargene på - slik
at de delvis trenger inn i selve lerretsgrunnen - minner om maleriske metoder fra det amerikanske colorfieldmaleriet på 60-tallet og "support-surface"-gruppens arbeider i 70-åras Frankrike. Likevel klinger ekkoet fra naturen langt tydeligere enn henvisningene til de kunsthistoriske referansene. Meditasjon Det mest fascinerende med Evensens nye arbeider blir likevel hvordan formene får blikket til å pendle mellom mikronaturalistisk nærhet og det vide panorama. Lyse former faller som flagrende tegn over, fester seg som snø på eller får de horisontale feltene i bleikrosa, grått, lyseblått og svart til å sprekke opp i slike skiftende syner. På sitt beste en malerisk meditasjon over vekslingene i en natur som er mer foranderlig enn de sykliske skiftene fra vinter til vår. |
|
|